Litt hjortecarré og vin. Og litt mer vin. Og enda mer vin.

Førjulsmiddag med fruen og Bjørn. Hjortecarré. Og Bjørn skulle bare en liten tur innom Vika for å se om det var noe som kunne konsumeres... Muaahahahah!!

Som seg hør og bør samles man på kjøkkenet sånn i 5 tiden for å kokkelere. Ca klokka 8 kommer forreten på bordet. God mat tar lang tid (og så må man jo sjekke om all vinen holder mål...)

Vi begynner med å spise opp fruens julegave fra jobben.
Røkt andelår, andelever og balsamico-kokt fiken

Må til hovedretten som har ligget i gryte på 56 grader i 18 timer.
Sous Vide hjortecarré med morkelsaus, konfitert potet og ovnsbakt fiken

Så var det vinen da. Litt Cave, litt hvitt og litt rødt. Det skulle vise seg å blir både litt nedtur og en veldig opptur.

Juvé y Camps Reserva de la Familia Gran Reserva Brut Nature 2007

Fargen er dyp, strågul. Veldig innbydende. Mørkere enn det man vanligvis forbinder med Cava

Lukten har både petroleum og flint. Positivt overraskende!

Smaken overrasker like positivt som lukten. Petroleum, stikkesbær. Flint.

Dagens kanskje største overraskelse. Litt god Cava til å starte med som viser seg å bite mang en Champagne i kneet til halve prisen.

89/100

Finnes på polet og koster 165,- Røverkjøp!

Dönnhoff Hermannshöhle Riesling GG 2009

Fargen er strågul

Lukten er petroleum, stikkesbær, tropisk frukt, ananas og skifer 

Smaken starter med petroleum. Deretter sitrus, tropisk frukt, kalk, skifer 

Fortsatt ung og har mange gode år foran seg i kjelleren.

89/100

Spesialpolet på Vika har denne

Markus Molitor Graacher Himmelreich SPätlese Riesling Trocken 1992

Fargen er dyp gul mot grønn 

Lukten er litt for syrlig. Her går vi på nok en halvgrei flaske nok en gang. 

Smaken når liksom ikke helt fram. Petroleum, skifer, stikkesbær, sitrus, tropisk frukt, men den er litt tam. Litt gammel.

Lei av Molitor. Nå må importøren få ut finger'n. Dette holder ikke!

85/100

Finnes på polet og koster 230,- Styr unna. Evt kontakt importøren før du kjøper.

Joseph Drouhin Corton Grand Cru 1998

Fargen middels dyp rød med lett lillaskjær

Lukten er tørr og litt svak. Etter en time kommer lakris, skog, bringebær

Smaken Fioler, jordsmonn, hummus, lakris, bringebær

Nydelig liten sak. Litt mild for min smak egentlig, men flott palett

91/100

Spesialpolet på Vika har denne

Hermitage Marquise de la Tourette 1999

Fargen er matt rød og litt brunskjær 

Lukten er lukket ut av flaska. Dekanteres og kommer seg. Sopp, hvit pepper, sorte oliven 

Smaken er en fantastisk Hermitage verdig. Skog, sopp, overmodne bær og lakris. Bløt frukt med flott integrert fat og tanniner. Allehonde, hvit pepper, mynte, grønnsaker. Fantastisk avslutning i sorte oliven. 

95/100

Spesialpolet på Vika har denne. 2007 årgangen finnes på polet.

Chateaux Longeville Baron de Pichon-Longueville 1988

Fargen er dyp, dyp rød, litt brun. Mørk, veldig mørk.
 
Lukten som treffer nesen tyder på kveldens høydare. Vanvittig grøntpreg og nesle. Røde bær og fat. Etter en times tid i karaffel endrer den karakter mot hvit pepper, løv og nyper. Meditasjon på flaske.
 
Smaken i første slurken er rødbeter og nesle. En time senere og kveldens store vinner åpenbarer seg! Stikkelsbær, nyper, nesle, masse hvit pepper, fløyel. Vanvittig smak. Kompleks og helt moden og drikkeklar. Tåler dog fint 5 år til. Vanvittig struktur og integrerte tanniner. Noe av det aller beste jeg har drukket fra Bordeaux!

97/100

Spesialpolet på Vika har denne

Entrecôte med stekt løk og tomat, brokkoli og paprika-gazpacho

Entrecôte med stekt løk og tomat, brokkoli og paprika-gazpacho (3 pers)

Jeg får vel først bryte sammen og tilstå at paprika-gazpachoen egentlig skulle være en paprikapurré, men konsistensen ble feil og tiden var knapp. Da må man improvisere.

500g entrecôte
6 små dulcitatomater eller tilsvarende
1 liten rødløk
1/2 brokkoli
4 store paprika
1 dl hvitvin
Olivenolje
Salt
Pepper

Entrecôte

Gni kjøttet inn salt og pepper. Stekes i glovarm panne, 1-2 minutter på hver side. Sku av varmen, sett lokk på panna og la hvile til resten er ferdig (hvile 5-10 minutter).

Paprika-gazpacho

Det finnes en riktig og en rast måte å gjøre dette på.
Riktig: Del paprika i 2, ha på olivenolje, paprika i langpanne, folie over, inn i ovnen på 180 grader i 30 minutter.
Rask: Del paprika i 2, ha på olivenolje, paprika i langpanne, inn i ovnen sånn passe høyt opp under grillelement i 5-10 minutter. OBS! Forvent store mengder røykutvikling OBS!

Paprika i blender (jeg gidder ikke ta bort skallet) sammen med salt og pepper til den er fin nok.

Resten

Del opp brokkoli i passe små kvaster og kok i 2 minutter. Max!
Løk deles opp i terningstore biter og stekes i olje til de blanke. Del tomatene i 4 og ha i. Stek videre i 1 minutt og ha deretter på 1 dl hvitvin. Kok inn.

Legg opp og server.

Årets ribbeoppskrift er i boks!

Da er årets ribbeoppskrift i boks etter en uke med prøving å feiling!

Kombinasjonen Sous Vide og ovn ser ut til å være løsningen på både ekstremt mør og saftig ribbe, i tillegg til sprø svor.

Sous Vide ribbe 2011

1 stykk bit rynnribbe, saltet og pepret
1 stk Sous Vide gryte av ett eller annet slag satt til 70 grader
1 stekeovn på 200 grader

Ribba skal saltes og pepres minst 3 dager i forveien. Ikke vær for kjip med pepperet.
Ribba vakumpakkes og tilberedes Sous Vide på 70 grader i 40 timer.

Forvarm ovnen til 200 grader og sett ribbe inn i ca 20 minutter til svoren er gyllenbrun (litt over midt i ovnen). Ta ut ribba, gli inn godt med mørkt sukker. Kjør deretter på grillelement til svoren popper og alt er godt. IKKE går fra ovnen!

Her snakker vi saftig ribbe som detter fra hverandre når man setter kniven i den!

God jul alle sammen!

Sunturnbrew: Ekstrem-Øl fra Nøgne Ø

(Skikkelig bilde kommer, freuen har stukket av med kameraet. Dette er hetet fra nettsiden til NØ)

Øl med røyksmak. Øl som smaker av Whiskey. Laget på en god prosent røkt korn. Jupp, Nøgne Ø har dratt fram kjemikerhanskene og begitt seg ut på noe som faller i kaegorien Elsk / Hat.

Dette blir med andre ord veldig godt eller dritvondt. Men, med 11% blir du i det minste litt fnisete...

Når det er sagt har jeg en stor forkjærlighet for bryggeriet fra Grimstad (der røyk nøytraliteten...) og Bjørn hadde allerede rost denne opp i skyene, så da er det vel godt...

Dette blir forresten den første øl-testen min, så ølkjenne får bare unnskylde...

Fargen er mørk rødtbrun mot sjokolade.

Skummet er lavt, tungt og "passer" bra.

Lukten er røyk, lakris, sjokolade, litt alkohol. Ikke så mye Whiskey i lukten egentlig.

Smaken. Ok, da skjønner jeg hvor de vil med dette Whiskeypreget. Godt kamuflert alkohol som er litt mer framtredende i ettersmaken. Sjokolade, toffe, kaffe, røyk, eikepreg som i fatlagret vin. Ekstremt kompleks. Sliter med å plukke dette fra hverandre på en skikkelig måte. Kraftig men veldig smal bitterhet helt bak på sidene av munnen.

Egentlig er ølen litt i samme stilen som gutta bak verdens sterkeste øl; BrewDog / Schorschbräu (litt avhengig av hvem som leder den noe åndssvake konkurransen...). Det betyr også at jeg liker dette. På en måte. I små kvanta.

Nytes det største Cognac-glasset du har.

90/100

Finnes på polet og koster like mye som en helt grei flaske vin. Begrenset opplag. Vær raske.

Pannestekt ørret på gulrot med blomkålpurré og vårløk

Pannestekt ørret på gulrot med blomkålpurré og vårløk (3 pers)

500g ørret eller laks
3 gulrøtter
1 blomkål
2 vårløk
Olivenolje
Salt
Pepper

Ørret

Stekes på svak varme under lokk i 15 minutter til fisken er fast men ikke overstekt. Den skal være ørretfarget i midten, ikke hvit.

Blomkål

Kutt opp blomkål i passe små biter og kok til møre (3-4 minutter). Hell av vann og kjør i blender/mixer til kremet konsistens sammen med 4-5 spiseskjeer olivenolje. Smak til med salt.

Kok gulrøtter i noen minutter til de blir litt møre.

Hakk vårløk, legg opp og server.

Gramona Celler Batlle Gran Reserva 2002

Nei, det er ikke skriveleif i navnet...

2002 var ett fryktelig vin-år for store deler av sør-Europa. Kun de beste produsentene klarte å få noe brukbart ut av denne årgangen så forventningene var ikke noe mer enn Fredag-er-Cava-tid.

Gran Reservaen lages ifølge produsenten kun denne vinen i de aller beste årgangene...spot the FAIL.

Fargen er lys, strågul

Lukten er tropisk frukt, grønnsaker, aprikos, brød.

Smaken følger opp lukten, men smakene er margant svakere enn lukten, med en overvekt av toast. Veldig enkel i formen som egentlig var forventet, årgangen tatt i betraktning.

Kjøpt litt på måfå i Barcelona. Ikke verdt pengene i denne årgangen.

84/100

Markus Molitor Wehlener Klosterberg Spätlese 1988

Fargen er dyp strågul med grønnskjær. MYE bunnfall.

Lukten er petroleum, stikkelsbær. Veldig mye syre. Litt skeptisk. Har fått mye flaskefeil på Molitor i det siste. SPesielt de fra rundt 1990.

Smaken er flott syrlighet, gress, sitrus, tropisk frukt. Må luftes. En time senere er den litt mindre syrlig men fortsatt for mye. Kompleksiteten er liksom ikke der.

Denne må nok gå på kontoen for flaskevariasjon. Ingen karakter på denne. Ny flaske må nok prøves. Skal være bedre enn dette.

?/100

3 gamle Riojaer av ...noe... varierende kvalitet

Disse 3 ble plukket opp på ett bittelite supermarked i San Celoni med noen titalls hyllemeter med spansk vin fra '70-80' og 90' tallet. Ikke det beste lokalet, men med litt sortering for å få bort de verste flaskevariasjonene fikk man da med seg noe.

Det skal vise seg at sorteringen (og lagringen) kunne vært enda bedre...

Corral Gran Reserva 1982

Fargen er veldig dyp. Brun med rødtoner. Overraskende ren.

Lukten er sal, lakris, røde bær og sherry.

Smaken har syrlige røde bær, sherry, lær, urter og lakris. Dette var da faktisk riktig så innsmigrende. Etter 2 timer går den noe over mot portvin og får en litt mykere avslutning. Drikkeklar og vel så det, men de 2 andre tatt i betraktning, ett røverkjøp til 34 Euro.

88/100

Marques de Toro Cosecha 1982

Fargen er mørk murstein. Litt uklar?

Lukten er lukket men mye syre og litt madeira. Litt tam.

Smaken viser at 1982 er lenge siden for middelklasse Riojaer fra '82. Syrlige bær, madeira. Får lufte seg i 2 timer. Ikke noe særlig smak igjen. Laaangt over heden. Rikkert fin for 10 år siden. Nå er den bare for gammel

70/100

Berberana Reserva 1978

Fargen er rusten og uklar

Lukten er kjeller og sure sokker

Smaken var litt rusten og sure sokker blandet med våt hund

Med en kork helt falleferdig var denne helt bort vekk ødelagt.

Barcelona - November 2011 - Sant Pau - 3*

Så var man tilbake igjen da.Verdens beste restaurant. I følge undertegnede da... Sant Pau og jerndamen Carmen Ruscallenda med 6* totalt i Guide Michelin. Forrige gang var i februar, nå var det november og novembermenyen som stod for tur.

Starter Broth, både i vanlig og allergivennlig versjon

CR 20 - 2006

Mont-Ferrant - D.O. Cava

Black ravioli, cuttlefish and its ink, black mushrooms (fruen med den ene med kun sopp)

CR 20 - 2006

Mont-Ferrant - D.O. Cava

Black polarde, black beans, black beer sauce

CR 20 - 2006

Mont-Ferrant - D.O. Cava

Black bread, monkfish with kalamata olives, black aubergine caviar

CR 20 - 2006

Mont-Ferrant - D.O. Cava

Black sausage roll, bread with black tomatoes

CR 20 - 2006

Mont-Ferrant - D.O. Cava

Da fruen ikke kunne spise første rett, ble kvelden hennes startet med en salat på eple, jordbær og ibericoskinke

Agaliu - 2009

L'Olivera - D.O. Costers del Segre

Gastronomic Mondrian - Cod brandada, coloured peppers, black olives

Agaliu - 2009

L'Olivera - D.O. Costers del Segre 

Assamblage

Caves Colet - D.O. Penedès

Russian Omelet - Caviar, blini, creamy and sour-citrus sauce

Assamblage

Caves Colet - D.O. Penedès

Red Mullett - Mushrooms, pumpkin and endives

Malvasia de Sitges "Seca"

Hospital Sant Joan Baptiste - Sitges

Gamba - with artichokes

Rosat - 2010

Barbarà Forés - D.O. Terra Alta

Da fruen ikke kunne ha verken suppe eller kongereke, ble det artisjokk med enda mer ibericoskinke. Ikke at DET satte noen stopper for kvelden...

Rosat - 2010

Barbarà Forés - D.O. Terra Alta

Gilthead Seabream - with cabbage

Pansa Blanca - 2010

Marqués de Alella - D.O. Alella

Venison Loin - à bleeding point, turnip and berries

Selecció - 2006

Abadal - D.O. Pla del Bages

Fruen spiser ikke ost og fikk denne morsomme lille saken. Frukt i iskube.

Ginestra - 2010

Parés Baltà - D.O. Penedès

Cheeseboard for November with contrasting flavour

Saint Maure, tomato and spinach cookie

Tartera, chestnut preserve

Capricho de Guara, pistachio nougat

Bleu de Sevarac, red wine fairy cake

Munster Géromé, sweet potatoes with cumin

Advent Xarel Io - 2009

Heretat Mont-Rubí - V.T. Penedès

Pre dessert - Refreshing infusion

Pineapple Sorbet - Creamy tocinillo and rasberries

Vi dolc Natural - 2007

Bàrbara Forés - D.O. Terra Alta

Burbon - Vanilla, pepper, whiskey, coffee

INO - 2003

Masia Serra - D.O. Empordà 

Fruen fikk som alternativ friske bær

D'Or - 2003

Joan d'Anguera - D.O. Montsant

The assorted confectionery

Rasberry Crumble

Rum financier

Coconut marshmellow

Puff pastry cake and pumpkin angel hair

Limoncello jelly

Lemon polvorón

Liquorice and sherbet stick

Chocolate and roses

Chocolate, rice and almond

Chocolate macaron

Fruen fikk mer assortert dessert

Middag ferdig og jeg er egentlig like sikker i mon sak som før, dette er verdens beste restaurant.

Jeg tror kanskje februarmenyen var ENDA bedre, men 5 timer i mathimmelen i november var heller ikke galt. Dette er i alle tilfeller ikke siste besøk!

Barcelona - November 2011 - Tickets

I fjor høst stenge Ferran Adria alle matentusiasters våte drøm, El Bulli. For lite tid til familien og generelt mye jobb gjorde at de 3* i Guide Michelin  og 5 år som verdens beste restaurant tok slutt. Nå var ikke planen å slutte med mat og det tok ikke lang tid før han hadde annonsert en liten tapasbar i Barcelona.

Så. Fra eksperimentalmat til vanlig tapas, er det noe da? Vel, med et bra konsept, noen av verdens beste kokker og råvarer i himmelklassen kan det ikke gå feil. Jeg var vel litt spent på om de skulle dra noen av de sære kjemikerkonseptene med seg, men foruten en og annen liten greie var dette ren enkel mat.

Dette er forresten den eneste tapasbaren i spania med 3 måneder lang bordbestilling. Dukker du opp sent nok på kvelden og ett av bordene har pakket sammen (og det skjer) kan du fort få en liten halvtime eller time i tapashimmelen.

Vi setter oss og bestiller for noen-og-tiende-gang siden vi kom en flaske Cava (Torello Brut Natural). Deretter kommer en liten appetizer med melonmojito og anis.

Menyer blir tittet på og vi finner fort ut at lokale spanske spesialiteter med dertil lokale navn blir for mye av det gode og for mye jobb. Kveldens særdeles proffe, morsomme og veldig hyggelige kelner får beskjed om allergier og kveldens oppgave: Mat oss til vi sier stopp!

 Vi ramler rett inn i litt god iberico

...sammen med litt toast med hvitløk og tomat. Klassisk tapas.

Så var det arven etter El Bulli da... En av de store signaturrettene og "oppfinnelsene" fra El Bulli kom på bordet. Spheric Olives ser bra ut, smaker bedre og er ekstremt morsomme.

Sammen med olivene kom det en skål med pepret fritert fiskskinn. Crispy og veldig namnam!

Tunfisk. VELDIG veldig tynn tunfisk. Men pinjekjerner. Det er vanskelig å forklare hvor godt det er.

Så litt El Bulli inspirert mat igjen. Luftlett hveteboble med et flak av manchego, sitrusrogn og kakao. Morro, morro, morro!

Vaktelegg med strø av parmesan og brød.

Fruen kan ikke spise parmesan og få istedenfor båter av appelsin i appesinsaft og olivenolje. Veldig enkelt, veldig lett, ekstremt godt!

 Makrell med lokal sopplagt i olje. O gud...

 På dette tidspunktet kom kelneren inn for en rask om fruen kunne spise østers. Det kan hun, men vil ikke og får derfor en liten brødskive med tomat og ansjons.

Østers med sherryeddik. Østersen var på størrelse med en CD. Lokale og grenseløst gode.

 Østers og sitrusrogn...tror jeg...

 Østers og...errr...

For å roe ned kroppen etter østers fikk også vi litt brød, nå med laks og rømme.

Avokadocanelloni med tunfiskfyll og rømme. Godt, godt, godt!

Hvit tunfisk (albacore) med stekt mandel og forløpig ukjent, syltet grønnsak. Tunatastisk!

Tunfisk konfitert i ibericofett med stekte grønnsaker...

Sjømaten fortsatt med blekksprutstrimler i sitt eget blekk med rogn. Bedre blekksprut skal mat lete litt rundt etter.

 Knivskjell med ingerfærolje, sitronskum og safran. Kveldens høydare?

Konfitert potet i olivenolje med kokt ibericoskinke.

Kaninlår med syltet gulrot.

Jammen klarte vi ikke å presse inn en flaske rødt også. PSI 2008 fra Ribero del Duero. Dette er folkevinen fra mannen bak den noe mer lommebokrøskende Pingus.

Om vi orker dessert? Ok da. Lun mandelkake og jordbæris.

 Sjokolade- og hasselnøttkake. Dedikert til Antoni Escribà, en dessertlegende som gikk bort i 2004.

Fryktelig dårlig bilde, men mini-is fra iskremvogna de kom rundt med.

Jupp. Sukkerspinn med markjordbær.

Mer sukkerspinn. Alt ble servert ytterst i grenene på ett tre.

Så til slutt noen stemningsbilder fra selve restauranten. Her er det ingen som tar seg selv veldig høytidlig.

Så hva har Ferran Adria klart å raske sammen her? Jeg skal ikke skryte på meg store kunnskaper om tapasbarer, men vi snakker en butikk det oser kvalitet av. Ekstremt høyt nivå på maten, personalet er tatt med fra El Bulli og er omtrent så profesjonelle som det går ann å bli. At de i tillegg kan stille med verdens laveste skuldre og leke seg litt på jobb gjør hele opplevelsen til neo av det bedre jeg har vært borte i.