Vietti Barolo Brunate 1995

Nok en vin fra Vietti. Denne gangen fra en av de mest kjente og særegne vinmarkene i La Morra, nemlig Brunate.

nose: soft and understated nose of bits of licorice, tea leaves, red currants, herbs, spice, and subtle tones of perfumes. Fully mature nose that is working very well in balance

taste: fully mature and elegant with tea leaves, licorice, herbs, perfumes, and a good helping of red currants. Very lovely with medium acidity, and fully resolved tannins

Fargen er rød mot brun

Lukten er myk og fin. Lakris, grønn te, krydder, gress, blomster. Lite, men veldig godt integrerte tanniner. Åpner seg noe mer etter hvert.

Smaken er erketypisk Barolo. Veldig klassisk i smaksbildet. Røde bær, lakris, urter, blomster?, skogbunn og sopp. Fløyelsmyk. Faktum er at det kanskje mangler litt tanniner? På toppen av livet.

1995 var et litt halvdårlig år, selv om Vietti nok var en av de produsentene som fikk bra uttelling. Vinene har rykte på seg for å modnes tidlig og denne bærer preg av dette. På toppen av livet nå og vil ikke bli noe bedre framover. Veien nedover kan derimot blir bratt. Bør drikkes så fort som mulig.

88/100

Vietti Nebbiolo Perbacco 2007

God vinmaker. Så er spørsmålet om en Nebbiolo blandet sammen av alt mulig rare parseller blir no tess...
Vi sakser fra hjemmesiden til Vietti:

The 2007 Perbacco is made from parcels in: Bricco Boschis, Ginestra and Mosconi (aged together), Liste, Brunella, Crocetta, Pernanno and the youngest vines in Fossati, Ravera (planted in 2000) and Scarrone (planted in 2003).

En grei blanding altså. Men med mesteparten av vinen hentet fra Bricco Boschis, Ginestra og Mosconi skulle det ikke være noe og utsette på kvaliteten.

10 måneder på barrique og deretter 16 mnd på store Botti.

Fargen er medium rød. Ingen tegn til oransje/brunskjær.

Lukten er godt på vei mot Barolo. Noen mer syrlig frukt. Jordbær og bringebær med tanniner og lakris/eik.

Smaken er en lett Barolo verdig. Luftes utover kvelden. Fortsatt jordbær og lakris. Skogbunn og sopp. Litt krydder.

Denne vinen er delvis laget av fat som ikke når helt opp til å blir Vietti Barolo Castiglione. Vi er derfor nære Barolo i denne vinen.

Meget vellykket Nebbiolo som helt klart egner seg best til mat (kraftige pastaretter eller lett kjøtt med fet saus). Kommer til å holde seg godt i 5-7 år til. Minst.

89/100

Drukket igjen: Egly-Ouriet Brut Tradition Grand Cru NV

Egly-Ouriet Brut Tradition Grand Cru

Oppdatert:Drukket forrige gang sommeren 2011. Fortsatt nesten like god.

Dette må vel være en av mine Champagnefavoritter. Litt annerledes enn de "vanlige Champagnene", men helt klart et fantastisk stykke vinmaking. Tradisjonelt laget med et minimum av sprøytemidler og ingen kunstgjødsel. Her er det skikkelig bæsj som gjelder (er for lange mellom det politisk ukorrekt kjenner jeg...).

Lagres på fat, ikke noe ståltanker der i gården.

Laget på 75% Pinot Noir and 25% Chardonnay.

Vin-nerde-fakta: Fatene Francis Egly bruker, er faktisk de gamle tønnene fra Laurent Perrier.

Fargen er gullgul mot oransje.

Lukten mineraler, skifer, toast, modne epler

Smaken følger lukta, masse eple!, toast, mineraler. Flott mousse og en uendelig lang avslutning!

Det er ingenting feil med denne Champagnen i det hele tatt (fortsett fra at jeg drikker den alt for sjelden). Når prisen i tillegg er relativt sympatiske 370, 375,- er dette et meget godt kjøp.

91/100
90/100

Finnes på polet og koster 375,-

Bovio Barolo Riserva Elisa 2004

Andre besøket på Restaurant Bovio i La Morra.

Vinen vi egentlig skulle ha var ikke på lager, så servitøren foreslo å prøve oss på vinen som var oppkalt etter Bovio-familiens siste tilskudd; Elisa.

Født i 2004, løp hun rundt og hadde stålkontroll på alle gjestene :o)

Fargen er typisk, tradisjonell Barolo. Mursteinsrød.

Lukten slår deg i bakken. TRØFFEL! Det er faktisk ikke noe annet enn trøffel i starten. Så vi lar det ligge der.

Smaken er ikke noe bedre. TRØFFEL! Seriøst, dette er det nærmeste jeg har kommet å drikke trøffel. Hel trøffel på San Pau ved Barcelona var et hedelig forsøk, men dette...
Trøffel og mer trøffel. Skogbunn, taniner, løv og sopp. Litt lakris.

DEN mest særegne Baroloen noen sinne! Hvordan man klarer å trykke så mye trøffel i en flaske vet jeg ikke, men godt var det!

92/100

Terredavino Croero Barbera d'Alba Superiore 2009

Nok en vin vi rasket med oss fra Terredavino i Barolo. Denne ble drukket til en langsteks ribbe.

Fargen er rød mot sort

Lukten preges av tanniner, brent sjokolade, urter, eik, lakris og kaffe. Realtivt "amerikansk"

Smaken er sursøte bær, tanniner, lakris, urter og sopp. Litt skarp avslutning som kommer seg etter 2 timer i glasset.

Moderne vin som fortsatt er litt skarp i kantene. Ikke helt min stil.

84/100

Dante Rivetti Barbaresco Bricco Riserva 1999

Fargen er rød på god vei mot oransje/brun.

Lukten er relativt lett og syrlig. Blomster, lakris, lær og tobakk.

Smaken Syrlige bær, integrerte tanniner men fortsatt litt spark. Lakris, tobakk og lær. Skarp avslutning med en litt besk eikesmak.

God Barbaresco som fortsatt vil holde seg 5-10 år til.

87/100

Langsteks ribbe med rødløks- og eplechutney

Langsteks ribbe med rødløks-og eplechutney

1 stk rynnribbe
Krydder til ribba av eget valg
1 ss soyasaus
1 rødløk
1 eple
2 dl rødvin
1/2 dl balsamicoeddik
1 ss sukker
Pepper

Ribbe

Krydre godt og la ligge i et par dager.
Legg i ildfast form slik at ribba buler opp på midten. Sett ovnen på 80 grader og sett ribba midt i ovnen. La stå i 48 timer om mulig. Worst case - 36 timer. Ta ribba ut og la den stå i 20 minutter.

Rødløks- og eplechutney

Finstrimle rødløk og og kutt opp eple i små terninger. Stek møre i litt olje og tilsett eddikk, sukker og rødvin. Kok inn og smak til med pepper.

Server med potet og sennep.

Gigi Rosso Arione Sôrì Dell'ulvio Barolo Riserva 1985

Etter å ha nærmet meg perfekt Barolo med 1982 årgangen var det ikke lite spenning som lå i lufta når 1985 årgangen skulle til pers.

And then Karma steps in...

Fargen er uklar. Oransjebeun og uklar. Ikkje bra...

Lukten er syrlig og med hint av Madeira. Oksidert.

Smaken er syrlig og tam. Her er det ingenting å hente. Et par slurker for gammel storhet

Så fort kan det gå. Der 1982 årgangen tok Barolo-drikking til nye høyder, satte denne meg kontant tilbake på bakken igjen.

70/100

Gigi Rosso Arione Sôrì Dell'ulvio Barolo Riserva 1982

La meg først forklare hvordan min innfallsvinkel til gammel vin er. Den er egentlig litt som når jeg lager mat. Jeg lager aldri den samme retten 2 ganger.
På samme måte drikker jeg aldri den samme gamle vinen 2 ganger. Grunnen til det er egentlig enkel. Det finnes for mye god vin til at jeg skal holde meg til en lite utvalg.

Og så er det ikke minst spenningen ved å finne viner som dette...

Settingen var perfekt. Slutten av sommeren, grilling, familie og utsikt over Oslofjorden i solnedgang.
Alt var klart til en helkveld med vin og mat, og etter noen (heihei Tone) hintet om at 1982-vin var ønsket dro jeg med meg denne her. Jeg har tidligere drukket 1990-årgangen, men var så inne i hamperæva full at verken jeg eller noen av de andre som var til stede husker hvordan den var...

Fargen er mørkerød med en lett bruntone. Veldig mørk faktisk. Man kjenner pulsen øke. Skal en '82 holde seg så godt??

Lukten er tett og lukket. Støvete kjeller, sopp og skogbunn. Her må det luft til. Vi heller godt i glasset og venter. Det tar en halvtime før det begynner. Borte er kjelleren. Mørke bær, sjokolade. Trøffel, lakris, sopp, skogbunn, urter. Det er der alt sammen! Spenningen er til å ta og føle på.

Smaken da? Første slurken helles i munnen. Det eksploderer. Hjernen forteller at du opplever noe stort. Det kiler i trusa. Alle gode ting som er Barolo samlet på ett sted. Trøffel, skogbunn og sopp. Mild og avslepne tanniner som så vidt kiler deg på tunga. Matches perfekt av urtene og syrligheten i de røde bærene. Det blir mye lukting og lite prating en stund. Dette er grunnen til at jeg drikker vin!

Jeg kan ikke huske sist gang jeg hadde en sånn fulltreffer! For en vin! Jeg tipper at denne ble tatt helt på toppen av livet og at den vanskelig kan bli noe bedre.

96/100

Antichi Vigneti Collis Carellae Ghemme 2007

Ghemme er ikke helt dagligdags her hjemme på berget. Mye fordi det ikke produseres uhorvelig mye av det og mye fordi det ikke her like kjent som sine storebrødre fra Piemonte.

Vi sakser fra Wikipedia:

Ghemme is a red Italian wine with Denominazione di Origine Controllata e Garantita status produced in the Colli Novaresi viticultural area in the hills of the Province of Novara in Piedmont. It was awarded DOC status in 1969 and received its DOCG classification in 1997.
The wine is made primarily from the Nebbiolo grape varietal (known locally as Spanna) and like Gattinara, it may be blended with Bonarda di Gattinara and Vespolina.

Denne er laget på 100% Nebbiolo, eller Spanna som den kalles i den delen av Piemonte. Man skulle da tro at sen ville oppføre seg som en hvilken som helst Nebbiolo. Det, gjør den ikke.

Fargen er meduim rød. Litt mørkere enn vanlig Nebbiolo

Lukten er treverk, lakris, lær og røde bær

Smaken er skog, tre, brente bær og kirsebær. Mye syrlighet og tanniner, men bra lengde på avslutningen.

Så hva tror man om dette? Det er faktisk ikke verst i det hele tatt. En litt fyldig Nebbiolo som smaker litt mer som en blandingsvin. Og det er positivt ment. Dette er et godt og interessant alternativ til Nebbiolo. Det når riktignok ikke helt opp til Nebbioloene som godt kunne være Baroloer, men det er heller ikke poenget. Problemet derimot er prisen. For 345,- får du en innstegs-Barolo som er bedre enn dette. For 2 kroner mer får du faktisk standard-Baroloen til Masolino. Som et litt rundere Barolo-alternativ er dette selvsagt en kandidat, men da er det også veldig mye annet å velge mellom.

86/100