søndag 29. mai 2011

Laksefilet Sous Vide på ertepurré og pannestekt tunfisk


Laksefilet Sous Vide på ertepurré og pannestekt tunfisk - 3 pers

500g laksefilet (helst en Salma loin)
250g frosne erter
3 reddiker
5 sukkererter
100g FERSK tunfisk
Olivenolje
Trøffelolje (strengt tatt ikke nødvendig, men alt blir bedre med trøffel)
Parmesan (strengt tatt ikke nødvendig, men alt blir bedre med parmesan)
God balsamico
Rømme
Salt
Pepper
Sesamfrø

Tunfisk

Pass på ar du får et stykke som er jevn.
Skjær opp ett eller flere lange stykker på 3x3cm
Legg i glovarm panne og stek i 10 sekunder på alle sider. Viktig at man ikke steker for mye!
Ta ut av panne og rull i en blanding av salt, pepper og sesamfrø.
Legg i kjøleskap fram til servering, minimum 10 minutter

Laks

Tilbredes Sous Vide på 40 grader i 12 minutter.
Alternativt legg i glovarm panne, legg lokk over, skru temperatur til minimum og la steke i 10 min.
Alternativ tilbred slik du vil selv, men for guds skyld ikke gjennomstek den da...

Ertepurré

Kok opp vann, legg i erter. Når vannet koker igjen er ertene ferdig. IKKE kok lenger, da får du grå og trist ertepuré.
Hell av vann, putt i blender med 5-6 spiseskjeer olivenolje og en dæsh trøffelolje.
Hvis parmesan er din greie, riv en liten håndfull parmesan oppi.
Kjør i blender til jevn, glatt konsistens eller med litt tekstur. Tar ca 5 minutter.

Legg opp og server.

Mannemann middag hos Bjørn

Det er lørdag og jeg er invitert på middag. Planen var i utgangspunktet. Rødvin + Biff + Potet = Middag.
Det ble med tanken når Bjørn bare skal "en liten tur innom Jacobs"...

 

Vi starter pent og rolig med en liten apertif. En italiensk musserende i form av Ferrari Perlé Extra Brut 2005.
Vi noterer oss epler og toast og en lang balansert ettersmak.

84/100


Etter apertifen begynner vi med maten. Sjøkreps stekt i smør og trøffelolje på ovnsbakte asparges med litt god olivenolje og parmesan.


Ville og gale som vi (dvs Bjørn) er slenger vi oss på Sake til sjøkrepsen. Taki No Sui Junmai Namachozo Genshu er en ikke altfor kraftig, lett søtlig Sake. Faktisk en ganske god Sake, da undertegnede egentlig ikke er noen stor Sake-fa. Jeg skal ikke skrive så mye om denne, da jeg ikke kan noe som helst om Sake... ;o)

85/100




Neste rett kommer i form av Sous Vide Salmalaks på ertepurré med parmesan, toppet med Røros Rømme.




Til dette drikkes en av kveldens store høydare og eneste magnum, Markus Molitor Zeltinger Sonnenuhr Spätlese Riesling Trocken 1988.

Jeg har gitt mange lovord om vinene til Markus Molitor før og det er ikke uten grunn!

Fargen er intens grønn mot gul/oransje

Lukten har petroleum, gummi, sitrus og skifer.

Smaken er som de andre vinene til Molitor intens, her med grapefrukt, petruleum, fersken, sitrus, skifer, mineraler og en vanvittig lang ettersmak. Toppvin!

93/100



Så var det tid for kveldens godbit på matside, Kobe-biff! Skulle jeg mot formoding bli gjenfødt som et dyr når jeg vandrer heden vil jeg kommer tilbake som en Wagyu-okse.

Ikke noe fancy-pants her, kjøtt, saus, sopp = Himmel!




Slikt kjøtt kan jo ikke få være i fred fra litt god vin og matchen var i form av en Chateau Angelus Premier Grand Cru Classé 2006.

Vi vurderte om denne vinene ville slå ihjel smaken på kjøttet, men med backupvin klar gjorde vi et forsøk.
Ingen dum match!

Fargen er dyp lilla mot blått.

Lukten er intens frukt og bær, noe eik

Smaken er flott, intens bær. Kirsebær, kaffe og sjokolade.

Årene som kommer gjør nok denne godt. 10+ i kjelleren og denne blir enda bedre.

91/100




Som seg hør og bør må man spise ost i godt lag. Noen tar den tanken litt lengre enn andre...

Chervre d'or
Brie de meaux med trøffel
Roquefort
Tomme de chevre
Brilliat-savarin
Grottelagret Gryere
Peccorino
Rochetta
Og en norsken til

Planen var egentlig å avslutte med sufflé. Det ble med tanken etter at 9 oster var fortært. Det var nok like greit. Ikke bare er sufflé skummelt nok å lage, men å gjøre det samme med 12 i promille er nok en godt over middels dårlig idé.

Generelt en særdeles vellykket kveld!

tirsdag 24. mai 2011

Bruno Giacosa Nebbiolo d'Alba Valmaggiore 1989


Det er vel først og fremst Baroloer som står for lagringspotensialet hva gjelder Nebbiolo-baserte viner. Når det er sagt kan en godt lagret Nebbiolo d'Alba være nesten (bare neste) like godt, og koste en brøkdel.

Av en eller annen grunn finnes det nesten ikke rene Nebbioloer på polet, mens utvalget av Baroloer og Barberaer er nesten overveldende. Det er synd, for disse mini-Baroloene gjør seg godt til kjelleren og har en helt annen smakspallett enn Baroloene.

Hva gjelder dagens vin trenger ikke Bruno Giacosa noen nærmere introduksjon, en av Piemonten dyktigske vinmakere dekker det meste. Glad i eik er han ihvertfall, og etter 20 år på flaske skal det vise seg at det var akkurat passe nok. Dette er nemlig namnam.

Fargen er dyp oransje mot brun.

Lukten er salmiak, lakris, sursyrlige røde bær og bjørnebær.

Smaken skogbunn, lakris, salmiak, sultanrosiner, solbær og flott integrert eik. Flott smak av Granny Smith-epler bakerst i munnen sammen med en fantastisk syre. Denne vinen er helt på topp nå, men tåler nok en 3-5 år til i kjelleren.


90/100

Som sagt er denne ikke tilgjengelig på polet, men importøren kan kanskje hjelpe. I alle tilfeller selger www.barolobrunello.de denne i 1988 årgangen til 30 Euro. Kjenner jeg Stefan rett, klarer han nok å hoste opp '89 årgangen også. Løp å kjøp!

Sous Vide ytrefilet av svin med blomkål, ovnsbakte røbeter, stjernefrukt, reddiker og granateple


Da er det endelig tid for mat igjen, har blitt litt mye vin på denne bloggen... ;o)
Skal prøve å få med mer mat i tiden som kommer.

Dagens middag ble ytrefilet av svin tilbredt Sous Vide, ovnsbakte rødbeter, stekt blomkål, stjernefrukt, norske reddiker og granateple. En liten saus med bacon, sopp og eple kokt inn med både rød- og hvitvin, samt litt brunt sukker.

Sous Vide Note: 63 grader i 2 timer er for varmt og for lenge. 60 grader i 1-1,5 time er nok bedre.

Mat+Vin

lørdag 21. mai 2011

Castello di Neive Dolcetto d'Alba Messoirano 2008


Castello di Neive er en familiedrevet gård som jevnt å trutt har vokst fra 1920 tallet og fram til idag. Neive ligger like øst for Barbaresco og derfor et lite stykke unne indrefileten i Piemonte (Barolo/La Morra/Serrelunga).
Her lager de Piemonte-viner på den tradisjonelle måten, ikke noe små franske eikefat her i gården. Her er det stål eller enorme Botti som gjelder.

Neive var en av de første som fattet interessen for den på 60 tallet godt bortgjemte Arneis-druen. Sammen med universitetet i Torino, er Castello di Neive en av grunnene til at det fortsatt produseres Roero Arneis-viner. Men det er en annen historie.


Rød/blå farge mot lilla. Helt klart blåbærfarge.

Lukten er klassisk Dolcetto. Syrlig bær, mentol, kirsebær og mineraler.

Smaken er mineralsk, lett perlende, kirsebær, mentol, lakris og skogbunn, akkurat slik en Dolcetto skal være.

Flott, ganske lett Dolcetto som gjør deg svært godt på varme sommerdager og til lette italienske som Vitello tonnato  eller Pasta Burro e Salvie.

87/100

tirsdag 17. mai 2011

Claude Riffault Sancerre Les Chailloux 2009


17 mai, nasjonaldag, da er det fram med godsakene! Etter en større frokost med gode naboer og en tur til svigermor, var det tid for 17. mai middag på Restaurant Tårnhuset. Vel hjemme i sofaen i joggebukse kan man endelig legge bena høyt å slappe av. Fruen hadde bestemt at det skulle drikkes mer Sancerre. Det var ikke noe dårlig valg skulle det vise seg.

Claude Riffault med sin "Les Chailloux", en av sine 5 enkeltmarksviner, burde gjøre susen. Lokalisert 270moh nordvest for Sury-en-Vaux i Sancerre, får disse druene massivt med sol hele dagen. Lagringen forgår på ståltanker (70%) og eik (30%) i 7 måneder før de tappes på flaske.

Fargen på denner noe lysere enn på "Les Chasseignes", det gjenspeiles også på smaken.

Lukten er gummi, stikkelsbær, petroleum, karamellisert eple, toast og blomster. Vi aner noe stort på gang, selv om det er langt mindre smøraktig lukt på denne enn "Les Chasseignes".

Smaken er helt fantastisk! Stikkelsbær, fersken, eik, petroleum, fennikel, toast, epler og utrolig syre som gir en laaaang, laaaang ettersmak i eple og toast som sitter uendelig lenge! (4 minutter senere er den der enda)

Jeg trodde "Les Chasseignes" var flott, men dette er virkelig hakket over og vel så det. Mindre smøraktig Sancerre dette her, men hvem bryr seg :o)
Dette er en liten overraskelse på flaske. Kan dette være den beste Sancerren på Polet? Jeg tipper JA!

93/100

Finnes på polet i 2010 årgangen til 219,-, burde være på samme linje som 2009, men er for tiden utsolgt. Det skjønner jeg godt.

lørdag 14. mai 2011

Claude Riffault Les Chasseignes Sancerre 2009


Sommer, fisk på grillen og hjemmelaget fisk- og blåskjellsuppe. Da må syrenivået opp og en enkeltmarks-Sancerre glitrer mot meg fra vinskapet.
Claude Riffault med sin "Les Chasseignes", en av sine 5 enkeltmarksviner, burde gjøre susen. Lokalisert 270moh nordvest for Sury-en-Vaux i Sancerre, får disse druene massivt med sol hele dagen. Lagringen forgår på ståltanker (70%) og eik (30%) i 7 måneder før de tappes på flaske.

Lukten er intens med eik, toast, skifer og lime. Vel definerte lukter, men kanskje en anelse spiss.

Smaken følges opp med grønne epler, lime, skifer og eik. Mengder med god syre med eple som varer og varer. Dette er matvinen sin på varme sommerdager.

Flott vin som nytes best med fiskeretter med en kraftig saus til, eller hjemmelaget fiskesuppe!

90/100

Finnes på polet i 2010 årgang og koster 199,-

fredag 13. mai 2011

Massolino Barolo "Vigna Rionda" 1999


Første uke på ny jobb er ferdig, da må man feire med denne lille godbiten.

Vigna Rionda er en av Massolinos 3 topp-Baroloer. Druene stammer fra Serralunga, som har noen av de aller beste Nebbiolodruene i Piemonte. Her er det kvalitetsråvarer i hver eneste dråpe.

Voldsomt dyp, mørkerød farge over mot brunt og orange. Litt utypisk den mer vanlige mursteinsrød mot orangefargen som tradisjonelle Baroloer pleier å få etter 10 år. Første tegn på at denne kan komme til å klare seg meget godt i kjelleren.

Lukten er helt fantastisk med en gang den kommer i glasset. Sopp, skogbunn, kjøtt, lær, mørke bær! Rett å slett nydelig og ikke det man vanligvis får før det har gått en time! Kjellerpotensiale også her, men fantastisk på lukt.

Smaken er intens med overmodene mørke bær, lær, eik, sopp, skog, lett sursøt avslutning. Fantastisk balanse og en litt uvanlig dyp intens og konsentrert smak til tradisjonell Barolo å være. Eneste jeg har å utsette på denne er noe mangel av syre og eik, men er fortsatt overbevist om at denne kommer til å gjøre seg godt i kjelleren i 20 år til. Denne MÅ og SKAL prøves om 10 år.

92/100

Denne er tilgjengelig på polet i 2004 årgangen for 685,- Det er den verdt, da 2004 kanskje er en enda bedre årgang. Den bør dog ligge i MINST 7-8 år før den drikkes.

fredag 6. mai 2011

Moët & Chandon Grand Vintage 2002


Ikke bare er det snart 17. mai, men 2002 Champangnene er å få tak i, og DET er verdt å hamstre inn mens prisene er akseptable. De kommer nemlig til å øke for hvert eneste år for denne årgangen. Disse vinene har nemlig potensiale til noe helt stort...

Klassisk lys strågul farge på denne vinen.

Lukten rett ifra flasken er asparges, grønne epler, mineraler og sitrus. Forsvinner etter hvert og går over i fersken og toast, litt eik? selv om denne ikke er fatmodnet. Potensialet når disse luktene integreres med årene er stort!

Smaken er som lukten først eple og hint av asparges, som relativt rast blir borte og erstattes av toast, sitris, eik og sopp. Fortsatt litt eik som fortsatt er litt merkelig da den fortsatt ikke er fatmodnet. Godt med syre i denne vinen. Som med lukten er smakene her fantastiske, men kommer litt hver for seg. Her er lagringspotensialet helt eventyrlig

Her er det mye godt som kommer til å blir meget bra med årene. 2002 er ett av de aller beste årene i Champagne på veldig lenge. Faktisk tror de fleste at man kan komme opp mot de latterlig gode 1996 vinene (f.eks. her) hvis man tar tiden til bruk.

Legg denne i kjelleren ta den opp om 5 år og NYT!

89/100

Kan kjøpes på polet (pass på at du får 2002 årgangen) og koster 440,- og er vel verdt pengene hvis du lar den få ligge noen år

søndag 1. mai 2011

Hexamer Sobernheimer Marbach Riesling Eiswein 2009


Ajajaj! Her har vi en riktig godbit! Hexamer's Eiswein. Og for en måte å avslutte 1. mai på det skulle bli...

Dyp skinnende gulfarge mot oransje med litt grønt. Fantastisk fargespill. Lett perlende. Smaker det like godt som det ser ut?

Lukten er helt fantastisk! Søtt og mer søtt. Fersken og aprikos.Grønne epler, honning. Marsipan. Noe mineraler.

Smaken ja... Hvis du synes lukta høres innbydende ut? En fantastisk søt, tykk, intens smak av aprikos, marsipan, grønne epler og honning. Fantastisk flott syre og en tykk, intens ettersmak som varer og varer og varer...

Dette må være en av de 5 beste søt-vinene jeg har drukket noen sinne! Kan ligge noen tiår i kjelleren, men er egentlig så god at fristelsen kommer til å komme mye mye før.

Denne er verdt å få med seg før man dør.

93/100

Finnes på polet og koster 290,-

Hexamer Meddersheimer Rheingrafenberg Riesling Spätlese Trocken 2010



Familiedrevet vingård i Naha, drevet av Harald Hexamer. For de som er kjent i Tyskland, ligger Nahe sentralt plassert mellom Rheingau, Rheinhessen og Mosel. Druene gjærer i ståltanker, med spontangjæring, og hviler lenge på bunnfallet. En politisk ukorrekt Riesling, og det liker vi!

Lukten er lett søtlig med gule?/grønne epler, tropisk frukt og skifer/mineraler.

Smaken ligger lenge i munnen takket være godt med syre og en litt smøraktig avslutning. Grønne epler, litt syrlig tropisk frukt (pasjonsfrukt?), våt skifer og lang avslutning med litt eik bak i munnen.

Vel verdt sine 165 penger og en vin som fint kan ligge noen år. Fisk/skalldyr + saus og sommeren er reddet for Rieslig-fans, uten å tømme lommeboka helt.

87/100

Finnes på polet og koster 165,-