Det er vel først og fremst Baroloer som står for lagringspotensialet hva gjelder Nebbiolo-baserte viner. Når det er sagt kan en godt lagret Nebbiolo d'Alba være nesten (bare neste) like godt, og koste en brøkdel.
Av en eller annen grunn finnes det nesten ikke rene Nebbioloer på polet, mens utvalget av Baroloer og Barberaer er nesten overveldende. Det er synd, for disse mini-Baroloene gjør seg godt til kjelleren og har en helt annen smakspallett enn Baroloene.
Hva gjelder dagens vin trenger ikke Bruno Giacosa noen nærmere introduksjon, en av Piemonten dyktigske vinmakere dekker det meste. Glad i eik er han ihvertfall, og etter 20 år på flaske skal det vise seg at det var akkurat passe nok. Dette er nemlig namnam.
Fargen er dyp oransje mot brun.
Lukten er salmiak, lakris, sursyrlige røde bær og bjørnebær.
Smaken skogbunn, lakris, salmiak, sultanrosiner, solbær og flott integrert eik. Flott smak av Granny Smith-epler bakerst i munnen sammen med en fantastisk syre. Denne vinen er helt på topp nå, men tåler nok en 3-5 år til i kjelleren.
90/100
Som sagt er denne ikke tilgjengelig på polet, men importøren kan kanskje hjelpe. I alle tilfeller selger www.barolobrunello.de denne i 1988 årgangen til 30 Euro. Kjenner jeg Stefan rett, klarer han nok å hoste opp '89 årgangen også. Løp å kjøp!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar