Heldigvis dreide det seg bare om mat. Det vil si "bare", er det aldri når Bjørn foreslår noe med mat.
Ei heller denne gangen: 3 stk 3* Michelin-restauranter på 3 dager...i tillegg var det fare for lunsj.
9*+ på 3 dager altså. Sinnsykt, hinsides all fornuft, galskap...så jeg sa ja...
Den noe hinsides planen var da som følger:
OSL - BCN
3* Middag på El Cellar de Can Roca
3* Middag på Sant Pau
3* Middag på Can Fabes
BCN - OSL
Kortversjonen ble som følger (detaljomtale kommer):
El Cellar de Can Roca - Flott, "aggressiv" mat. Litt rufsete service.
Sant Pau - Verdens beste restaurant! Ferdig diskutert.
Can Fabes - Ja, så var det Can Fabes da. Det er ikke så mye man kan gjøre når kjøkkensjefen finner det for godt å dø på flyplassen i Singapore dagen før vi skal dit. Resultatet blir da selvsagt stengt restaurant og en stor ripe i lakken på pilgrimsreisen. Dette ble dog kompensert opp med 2stk 1* restauranter så totalen kom opp i 8* totalt.
Nuvel. Sant Pau.
Drevet av Carmen Ruscallenda, som har 6* i Michelin-guiden. Her leker vi altså ikke butikk. Dette gjør henne også enestående blant de få kvinnelige kokker med stjerne i Guide Michelin. Lokalisert 45 minutter nord for Barcelona sentrum, ved badebyen Sant Pol de Mar.
Kvelden begynner med et glass Cava.
Maria Casanoveas - D.O. Cava - Pinot Noir 2007
Kvelden begynte med 4 små appetittvekkere.
Foiegras, pineapple, spinach
L'Olivera - D.O. Costers del Segre - Agaliu 2009
Prawn, swiss chard, garlic and pepper mayonnaise.
L'Olivera - D.O. Costers del Segre - Agaliu 2009
Spiced sponge cake, pear, cheese, radicchio, vinaigrette.
L'Olivera - D.O. Costers del Segre - Agaliu 2009
Couscous, squid, dried nuts, coriander.
L'Olivera - D.O. Costers del Segre - Agaliu 2009
Etter disse 3 delikate appetittvekkere begynte de vanlige rettene på menyen.
Starting Broth var først ut. Innkokt fiskekraft. Vidunderlig smak.
Masia Serra - D.O. Emporda - Gneis 2002
Gastronomic Mondarin - Cod brabdada, colored peppers, black olives.
Myk nesten kremete rett av torsk. Flotte fargen og nydelig smak. I følge kelneren har all fisk som benyttes levd max 1 time før den serveres. Vi snakker fersk altså.
Celler Altrabanda - D.O. Alella - El Pas de les Bruixes 2009
I det vi tittet gjennom hva vi kom til å få på Tasting Menu'en, kom vi over denne lille saken på a la carte menyen. Hel 40g trøffel bakt i lardo. Vi spurte pent om de klarte å legge denne inn på riktig sted i menyen vår. Det skulle ikke by på noen problemer, men ville vi dele den?
Noen sekunder med "awkward silens" (i mangel av et godt norsk uttrykk) senere tuslet en smilende, om noe brydd, kelner tilbake til kjøkkenet med en bestilling på 1 trøffel. Til hver.
Hel, bakt trøffel da altså. Rent bortsett fra at dette bryter alle regler for hva man "skal" gjøre med trøffel er det kun en ting å si om dette. Gud hjelpe meg! Det må ha vært et syn for guder å se oss spise dette. Food-gasm på aller høyeste nivå!
Mas Ferrant - D.O. Terra Alta - Sonatina 2005
Winther's Spring - Maresme peas and home made black sausage
Erter. Hvis noen prater stygt om erter igjen begynner jeg å slå. Jeg kommer nok til å gjenta meg selv noen ganger i dette innlegget, men den kvinnelige touchet på maten gjør noe med den. Dette er så latterlig enkelt, men så smaksmessig vidunderlig at det nesten ikke er til å tro.
Babara Fores - D.O. Terra Alta - Rosat 2010
Truffle Sandwich - Melanosporum truffle, Joselito ham, "quality 0" egg yolk
Skinke, eggeplomme og mer trøffel. Jeg liker trøffel hvis noen lurte.
Celler Altrabranda - D.O. Alella - Ponsa Blanca 2009
Gamba Tails - With creamy artichokes, fried and chips
Artisjokksuppe over skalldyrsuppe. Det er noen av disse rettene som utpeker seg og det er vanskelig å forklare hvor godt dette virkelig er. Her hadde vi det beste sammenligningsgrunnlaget mot El Cellar de Can Roca. Der hvor Roca virkelig tøyde strikken på hvor intens og innkokt man kunne servere skalldyrsuppe, hadde Sant Pau den HELT perfekte balansen. Det handler om timing, og timingen var perfekt.
Jaumandreu - D.O. Pla del Bages - Idaeus 2005
Angler and Nyora Sauce - espigalls, endive, its skin and liver.
Gjennomført fiskerett som ikke bare ser fantastisk ut, men som også fylte rmunnen med de vidunderligste smaker av fisk.
Pares Balta - D.O. Penedes - Ginestra 2009
Colt from Pirineos - herbs, muchrooms and vegetables bale
Dette er da indrefilet av føll fra Pyrineene. Kjøtt har aldri vært så søtlig og mørt noen gang. Dette er litt som kje vs sau, spegris vs purke. Føll er nam.
Cellar Gramona - D.O. Penderes - Gra a Gra 2003
Her er hele ostemenyen på spansk, men kort fortalt, fra venstre mot høyre:
Casa Mateu, Ibores, Gorgonzola Dulce, Livarot, Boulette d'Avesnes
Alta Alella - D.O. Alella - Dolc Mataro 2007
Pre-dessert - refreshing infusion
Strawberries - quark, yuzu and citrus cookie
I motsetning til en del andre restauranter, er ikke maten på Sant Pau overkomplisert. Det kan ha noe med denne damen på kjøkkenet å gjøre...
Her har derimot noen gått bananas i verktøykassa. Overtyre av jordbær.
Chestnuts and Whiskey - acid apple, black and white chocolate
Det kan vanskelig gjøres vakrere. Kastanjeis med whiskey! Overraskende godt.
Etter siste dessert kom det et fat med petit-fours jeg glemte å ta bilde av.
Et stor kopp Pu-Erh ble drukket i stillhet i hagen bak restauranten. Frisk temperatur, det var tross alt februar, men likevel en fantastisk avslutning på kvelden. At dette uka etter skulle gjøre meg sengeliggende med feber var ikke så nøye. (Ønsker herren et pledd? Hæ? Pledd? Vi er vant til kulde i Norge altså...)
Så hva er konklusjonen? Jeg har ihvertfall funnet målestokken. Dette er verdens beste restaurant. Ikke bare fordi maten en himmels og vidundelig og alt det der. Alle råvarene er lokale. All vinen er lokal (og flere av dem koster godt under 100,-).
Men det kanskje beste er at alt matcher. Mat, vin, kunnskap, service. Carmen Ruscallenda kommer selv rundt til bordene og diskuterer mat med deg. Hun tar seg tid og hun er interessert. Hun bryr seg.
Men hva er det aller beste med Sant Pau? At jeg og Bjørn har bord igjen i slutten av november. ;o)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar