La meg først forklare hvordan min innfallsvinkel til gammel vin er. Den er egentlig litt som når jeg lager mat. Jeg lager aldri den samme retten 2 ganger.
På samme måte drikker jeg aldri den samme gamle vinen 2 ganger. Grunnen til det er egentlig enkel. Det finnes for mye god vin til at jeg skal holde meg til en lite utvalg.
Og så er det ikke minst spenningen ved å finne viner som dette...
Settingen var perfekt. Slutten av sommeren, grilling, familie og utsikt over Oslofjorden i solnedgang.
Alt var klart til en helkveld med vin og mat, og etter noen (heihei Tone) hintet om at 1982-vin var ønsket dro jeg med meg denne her. Jeg har tidligere drukket 1990-årgangen, men var så inne i hamperæva full at verken jeg eller noen av de andre som var til stede husker hvordan den var...
Fargen er mørkerød med en lett bruntone. Veldig mørk faktisk. Man kjenner pulsen øke. Skal en '82 holde seg så godt??
Lukten er tett og lukket. Støvete kjeller, sopp og skogbunn. Her må det luft til. Vi heller godt i glasset og venter. Det tar en halvtime før det begynner. Borte er kjelleren. Mørke bær, sjokolade. Trøffel, lakris, sopp, skogbunn, urter. Det er der alt sammen! Spenningen er til å ta og føle på.
Smaken da? Første slurken helles i munnen. Det eksploderer. Hjernen forteller at du opplever noe stort. Det kiler i trusa. Alle gode ting som er Barolo samlet på ett sted. Trøffel, skogbunn og sopp. Mild og avslepne tanniner som så vidt kiler deg på tunga. Matches perfekt av urtene og syrligheten i de røde bærene. Det blir mye lukting og lite prating en stund. Dette er grunnen til at jeg drikker vin!
Jeg kan ikke huske sist gang jeg hadde en sånn fulltreffer! For en vin! Jeg tipper at denne ble tatt helt på toppen av livet og at den vanskelig kan bli noe bedre.
96/100
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar