Her havner alt av mine amatørkokkerier og vindrikking. Særdeles uhøytidelig og ikke alltid like politisk korrekt.
lørdag 15. september 2012
Oltrepò Pavese Barbera 2011 Magnum
Det er vår første søndag i Piemonte. Familiene Aasen/Vingan/Wenstad vurderer å gå skaffe seg noe mat til lunsj.
Gubbene tar turen til Alba, kun for å finne denne lokale butikken stengt. At man skal klare å havne på Lidl for å handle lunsj når man er i Piemonte, hovedregionen for Slow Food og bestemors oppskrifter lover godt for ett vellykket formiddagsmåltid.
Etter å ha røsket med seg noe som ser ut som mat (og Roffa har grini til seg en is) er det på tide å ta turen innom vinavdelingen. Dvs vinavdeling og vinavdeling. En pall med assortert vin.
Valget faller, naturlig nok, på butikkens eneste! italienske flaske; en magnum med Barbera.
Til 2,59Euro må det jo være et røverkjøp. Vi snakker DOC vin her tross alt...
Nå har det seg sånn at på Lidl i Italia kan man betale med cash eller Lidl-kort...
Som de kjekke norske menn vi er har vi ingen av dem. Ikke er vi heeeelt på track når damen i kassen forklarer oss på relativt rask italiensk at; nei dette går nok ikke. Dere må nok ta ut penger.
På spørsmål om hvor nærmeste minibank er blir det litt veiving og skriking før mannen bak oss i den nå veeeeldig lange køen blander seg inn (vi snakker Lidl og 1 betjent kasse for å spare penger...).
Og det er her man forelsker seg i Italia med en eneste gang.
I løpet av 1 minutt står HELE køen, og vi snakker 12-15 mennesker og forklarer 2 litt perplekse norske herremenn med det som skal vise seg å være den jæveligste Barberaen noen sinne, den enkleste veien til nærmeste minibank!
15 minutter og noen euro senere får damen, med Roffa som gissel, betalt i kald, hard valuta og vi kan endelig returnere til Monforte d'Alba for å spise lunsj og drikke vin.
Ja, vinen ja...
Fargen er veeeldig lys til Barbera å være. Mot lilla.
Lukten er lett, søtlig, emmen og ikke veldig tillitsvekkende.
Smaken derimot. Er bare dritt. Sur, gjæraktig saftblanding som ikke har noen ting med vin å gjøre.
Det er sånne viner som får meg til å miste tiltroen på mennesket. Dette er altså en DOC vin. Men at det faktisk er mulig å lage noe så jævlig ut av dette her... Jizess...
Heldigvis er ikke alt tapt.
Etter 2 uker ble 1,4l drittvin kokt ned til 3dl kraft sammen med resten av en helgrillen harepus. Denne endte opp som en fantastisk Risotto på en av feriens siste dagen. Ikke så galt at det ikke er godt for noe altså...
Dette er vinens svar på Ivar Hoffs sitat om kvinnefotball: "Ikke er det damer, og ikke er det fotball!"
60/100
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar